Tingstedet på Haugar 

Det er lett å gå forbi det gamle tingstedet på Haugar uten å ense hvilket symboltungt sted dette er i Tønsbergs historie. På Haugar ble det i vikingtiden og middelalderen holdt mange viktige møter og ting, derav navnet Haugating.

Tekst og foto: Espen Jørgensen

Fra Haugar hadde man god utsikt over byen og områdene rundt, derfor syntes vikingene og middelalderkongene at stedet var godt egnet til å holde ting på.

Opprinnelig var Haugating trolig et allting. Tingene som institusjon stod sentralt i det gammelnorske samfunnet, og der møttes folk for å løse konflikter, diskutere og organisere saker i lokalsamfunnet og liknende. Mange viktige beslutninger har blitt tatt av byens sterke og mektige menn på Haugar. Her avgjorde man også saker som omhandlet lover, regler, straff og makt. Men Haugatinget var under middelalderen også et sted der man hyllet nye konger.

Hylles på Haugating

Den aller første kongehyllingen på Haugar fant sted i Det Herrens år 1130, rett etter kong Sigurd Jorsalfares død. Harald Gillekrist ble hyllet som konge, ettersom han året før gikk over sju, kanskje ni glødende plogjern i Sem kirke for å bevise at han var av kongsbyrd.

Like etter ble landet kastet ut i en lang og blodig borgerkrig, all den tid Sigurds sønn, Magnus, omtrent samtidig ble hyllet som konge i Oslo. Denne borgerkrigen skulle rase i over hundre år. Hendelsen på Haugating fikk alvorlige konsekvenser for Norge. I forbindelse med dette, nevnes Haugating for første gang i skriftlige kilder.

Urolige tider   

Neste gang Haugating nevnes er i 1165, da den danske kongen Valdemar I lyser til ting på Haugar. Danekongen var på tokt i Viken, ettersom han mente at han hadde krav på overherredømmet der, men både bøndene og storkarene uteble fra tinget.

Det var urolige tider i landet, og en rekke fraksjoner dro til Haugating for å gjøre krav på makten. Kuvlungene er på Haugating i 1185 for å gjøre rede for sitt budskap. En gruppe som kaller seg Øyskjeggene, drar til Haugar i 1193, for å sette fram sine krav. I 1204 blir baglerkongen Erling Steinvegg hyllet av sine tilhengere på Haugating. Haugating er altså et begivenhetsrikt sted under middelalderen.

Gravhaugene på Haugar

Haugating nevnes som hyllingssted siste gang i 1319. Etter det mister Tønsberg sin sterke stilling som kongesete til fordel for Oslo.

På det høyeste punktet på Haugar finnes også to gravhauger, som med støtte i Snorreskongesagaer knyttes til Harald Hårfagres to sønner Olaf og Sigrød. De skal være hauglagt her etter at de ble drept av den blodtørstige og maktsyke broren, Eirik Blodøks rundt år 934. Eirik Blodøks myrdet også en tredje bror – Bjørn Farmann, hvis historie du kan lese om på disse nettsidene. (Oseberg Vikingarvs skip Saga Farmann er oppkalt etter ham). Ved den ene gravhaugen er det satt opp en minnestein med plakett for de to førstnevnte kongssønnene. Under arkeologiske undersøkelser er det funnet noen menneskeknokler og en del brent trekull, men ellers ingen store funn.

En vandretur oppe på Haugar er spennende, her går du på historisk grunn. Området er vakkert året rundt, men kanskje spesielt fint på høsten, sommeren og en vinterdag da det er frost på trær og gress. Magisk og spennende, særlig hvis man vet litt om områdets historie.

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.