Osebergskipet

En dronning på havet

Jay Haavik gjør siste finpussen på utskjæringene før sjøsettingen i 2012. Foto: Jørgen Kirsebom
Jay Haavik gjør siste finpussen på utskjæringene før sjøsettingen i 2012.
Foto: Jørgen Kirsebom

Var Osebergskipet bare bygget som gravskip? Var skipet i det hele tatt i stand til å seile? Var rekonstruksjonen etter utgravningen i 1904 helt korrekt, eller ble det gjort enkelte tilpasninger som medførte at tidligere kopier hadde vist seg å være svært lite sjødyktige?

Dette var noen av spørsmålene vi ønsket å få besvart gjennom byggingen av ”Saga Oseberg”. Derfor ble det i årene før byggestart gjennomført et omfattende arbeid med bl.a. laserscanning, fysisk oppmåling og tolkning av originalskipet, alt i nært samarbeid med bl.a. Kulturhistorisk Museum/Vikingskipshuset i Oslo, Vikingeskibsmuseet i Roskilde og MARINTEK/Skipsmodelltanken i Trondheim.

”Saga Oseberg” ble bygget basert på resultatene av disse undersøkelsene og tolkningene. Samtidig besluttet vi å bygge skipet kun med kopier av vikingtidens verktøy og byggemetoder. Hver eneste planke og spant ble hugget til for hånd. Innenfor rammene av det arkeologiske materialet ble det gjort visse mindre tilpasninger, spesielt i forskipet. Resultatet har fjernet enhver tvil om at skipet har vært både sjødyktig og en god seiler, bevist bl.a. under ”Saga Oseberg”s første utenlandstokt. Det gikk sommeren 2015 til våre venner i Roskilde.

 

En kongelig begivenhet

En engasjert Kong Harald i strålende humør på sjøsettingen av saga Oseberg i 2012 Foto: JØRGEN KIRSEBOM
En engasjert Kong Harald i strålende humør på sjøsettingen av saga Oseberg i 2012
Foto: JØRGEN KIRSEBOM

Ingen av de nærmere 20.000 som var til stede ved sjøsettingen av ”Saga Oseberg” den 20. juni 2012 kommer noensinne til å glemme det. Begivenheten ble innledet ved kongeskipet ”Norge”s ankomst, med DM Kong Harald og Dronning Sonja om bord.

Dagene før var preget av hektisk aktivitet på Vikingodden. Den siste finishen på skipet skulle unnagjøres, slipp og kongetribune skulle bygges. Kvelden i forveien ble ”Saga Oseberg” løftet på plass på slippen med mobilkran. Et hundretalls frivillige var i aktivitet for å gjøre alt ryddig og klart til den kongelige begivenheten.

Konge og "dronning"! Foto: Jørgen Kirsebom
Konge og «dronning»!
Foto: Jørgen Kirsebom

Konge, Dronning, Stortingspresident, fylkesmann og minst tre ordførere ankom til avtalt tid og ble vist omkring på Vikingodden. Så inntok det kongelige følget tribunen og alt var klart til det store øyeblikket: Selve sjøsettingen.

Det skulle vise seg at det nye Osebergskipet var en lunefull dame – hun nektet å rikke seg på beddingen. Selv ikke god drahjelp fra havnevesenets lille taubåt lot til å ha noen virkning. Først da båtbyggerne la til alle sine muskler løsnet det. Det gikk et kollektivt sukk gjennom hele forsamlingen da ”Saga Oseberg” skled verdig nedover slippen og ut på vannet, hvor hun fløt som en svane. Og for å sitere Kong Haralds tale:

”Vi har fått et nytt Osebergskip som er mer lik originalen enn hva originalen selv er i dag!”

Fra Wikipedia:

Osebergskipet er et vikingskip som ble bygd på Sørvestlandet i år 820 og funnet i Oseberghaugen ved Tønsberg i Vestfold 10. august 1903. Haugen ble gravet ut sommeren 1904 under ledelse av professor Gabriel Gustafson, assistert av Haakon Shetelig. Skipet ble først bygget opp igjen i Oslo sentrum i et skur bak en av Universitets bygninger. Det ble i september 1926 transportert på jernbaneskinner via en lekter over til Bygdøy, der det fikk et eget hus, Vikingskipshuset. Her kan skipet og de andre funnene fra Oseberg i dag sees sammen med Gokstadskipet og Tuneskipet. Osebergskipet ble haugsatt i år 834.

Skipet

Blokk og knevle fra utgravningene av Osebergskipet. Foto: Kulturhistorisk Museum
Blokk og knevle fra utgravningene av Osebergskipet. Foto: Kulturhistorisk Museum

Osebergskipet er et klinkbygget skip nesten utelukkende av eik. Skipet er 21,5 m langt, 5 m bredt og med 0,65 m fribord. Det har 15 årepar og en mast med antatt høyde 9–13m. Vekten er ca. 11 tonn. En norsk forsker, Jon Godal, mener at Osebergskipet er bygget etter et alenmål tilsvarende det sjællandske.

Skipets for- og akterstevn er rikt dekorert med treskjæringer. De øverste delene av stevnene er riktignok rekonstruksjoner, men basert på bitene fra den ene, tilnærmet komplette, stavnen som ble funnet ved utgravingen, samt professor Gustafsons skisser. Vi kan derfor være ganske sikre på at forstavnens utseende i dag er noe temmelig nær det opprinnelige. Akterstavnen er basert på forstavnens utforming. Utskjæringene på de rekonstruerte delene er gjort av en profesjonell treskjærer, antakelig Jørgen Eriksen, og er, så langt det har latt seg gjøre, nøyaktige kopier av originalen.

Det var skipsingeniør og senere konservator Fredrik Johannessen som ledet opptakelsen og restaureringen av selve skipet, som da det ble tatt opp av graven bestod av over 2.000 større og mindre biter. Hver bit ble tatt opp for seg, merket i et spesielt nummereringssystem som Johannessen hadde uttenkt, og satt inn med en blanding av rå linolje og kreosot. Etter et års lagring ble bitene dampet, og skipet bygd opp igjen på maler basert på linjetegninger utført av Johannessens forgjenger, ingeniør Johan Martin Glende fra Marinens skipsverft i Horten.

Fredrik Johannessen forestod også de senere fasene i restaureringen av Osebergskipet, bl.a gjenreisingen av stevnene, og hadde det tekniske ansvaret for flyttingen av skipet ut til Bygdøy i 1926.

Slik skipet fremstår i dag er ca. 90% originalt treverk og 60% originale jernnagler. 

 En rekonstruksjon av skipet fra 2012 bygget av Stiftelsen Nytt Osebergskip (nå Oseberg Vikingarv) i Tønsberg har vist at Osebergskipet var sjødyktig. 

Skipet ser lett og spinkelt ut slik det står utstilt, men er kraftigere bygget enn for eksempel «Gokstad-». Osebergskipet har tidligere vært oppfattet som et praktskip til kystseiling og ikke et havgående krigsskip, men ny forskning fra Oseberg Vikingarv i Tønsberg og Vikingeskipsmuseet i Roskilde ved Vibeke Bischoff har vist at skipet var meget solid konstruert, og sjødyktig. Det har tidligere vært foreslått at skipet er bygget kun for å legges i gravhaugen som en gave, men det er årringsdatert til år 820 i Nord-Rogaland og Sunnhordland på Vestlandet, mens begravelsen først fant sted 14 år senere i Tønsberg.

 

Byggingen

Da Osebergskipet ble datert i 1991–92 ved hjelp av årringekronologi, viste det seg at skipet ikke var bygget av tømmer fra samme vekstsone rundt Oslofjorden som Gokstad- og Tuneskipet. Forskere diskuterte om skipet kunne vært bygget i Danmark, men i 2009 oppdaget årringsspesialisten Niels Bonde og arkeologen Frans-Arne Stylegar at tømmeret kommer fra samme vekstsone som tømmeret brukt i Storhaugskipet og Grønhaugskipet fra Karmøy. Dette gjør det trolig at Osebergskipets byggested er å finne på Sørvestlandet, antagelig i Rogaland eller Hordaland.

Skjelettrestene

Det ble funnet skjelettrester av to kvinner i skipet. Man forsøkte å DNA-analysere den eldste av kvinnene, men beinprøven inneholdt tre ulike DNA-kilder. Den yngre kvinnen ble forsøkt analysert ved hjelp av mitokondrielt DNA, og kunne knyttes til haplogruppe U7[1], som er svært sjelden i Europa. Derimot forekommer den i Midtøsten og Kaukasus, med høyest forekomst i Iran, Pakistan og India. Imidlertid har ikke funnet latt seg reprodusere, og må dermed regnes som tvilsomt,[2] selv om man senere har funnet et U7-individ gravlagt på den tusen år gamle kristne gravplassen Kongemarken i Roskilde.[3]

Det har altså ikke lykkes å utarbeide en DNA-profil med utgangspunkt i skjelettene. En teori er at den ene av disse var en person av høy status som ble gravlagt med skip og praktutstyr. Den andre kvinnen kan da ha vært en tjenestekvinne, som skulle følge sin overordnede inn i dødsriket. Kvinnen som ble begravet, var sannsynligvis et framtredende medlem av datidens høvdingklasse. Det har vært spekulert i om det kan være dronning Åsa, som er beskrevet i Snorres Ynglingesaga.Dronning Åsa var ifølge sagaen mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre.

En tolkning av Osebergfunnet, utført av arkeologen Anne Stine Ingstad, knytter funnet til hedensk kultus og tolker den eldre kvinnen som hovgydje (prestinne). Skjelettrestene ble tilbakeført graven under rekonstruksjonen av haugen i 1948. I 2007 ble skjelettrestene på nytt hentet ut av gravhaugen. Dette ble gjort av frykt for at de skulle bli ødelagt. Nyere undersøkelser viste at den eldre kvinnen var rundt 80 år og den yngre ca. 50 år.

Gravgodset

Det ble funnet flere vogner og sleder med praktfulle treskjæringer i graven. Det ble også funnet skjelettrester av flere hester, som en mener skulle trekke vognene gjennom dødsriket. En rekke broderier som var blitt gjort på flere veggtepper var også lagt ned i graven. Disse var i tildels dårlig forfatning, men motivene ble studert og tegnet av Sofie Krafft mens fargene ennå kunne skjelnes. Graven inneholdt, kort listet opp:

  • Osebergskipet, en rikt utsmykket, 21,5 meter lang eikeskute med 9–13 meter høy mast og plass til 30 roere
  • Tømret gravkammer med
    • Skjelettet av en kvinne på ca. 80 år. Kvinnen var av høy status og ble lenge feilaktig antatt å være Dronning Åsa, Harald Hårfagres farmor. Seinere forskning kan tyde på at hun var hovgydje (prestinne).
    • Skjelettet av en kvinne på 50 år.
    • Personlig utstyr
  • Gravgodset ellers var stablet utenfor kammeret:
    • En vogn med fire hjul og rike utskjæringer
    • Tre sleder og slededrag dekket av dyreornamentikk og geometriske mønstre
    • Fem dyrehodestolper
    • Kister med tøyrester og stykker av billedvevnad
    • Vevstoler og redskaper til finere håndarbeid
    • Senger
    • Skipsutstyr (spann, øser, landgangsplanke, årer)
    • Gårds- og arbeidsredskaper
    • Vanlig husgeråd (baljer, bøtter, gryte med skjerding, kar, fat, håndkvern, kjøkkentøy osv.)
  • I og utenfor skipet:
    • Flere dyreskjeletter (15 hester, hunder og okser)

Replikk

Se egen artikkel om Saga Oseberg (Wikipedia)

Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) har i samarbeid med Marintek testet en ny modell av skipet i modellskipstanken i Trondheim i uke 17 2008. Testene var meget vellykkede og støtter opp under nyere forskning som viser at originalen hadde et bredere forskip og dermed bedre havgående egenskaper enn versjonen som er utstilt på Bygdøy.

SNOS bygde fra 2009 en kopi (replika) av skipet etter de nye tegningene. Bygget fant sted utenfor Oseberg kulturhus, som er sentralt beliggende i Tønsberg. Skipet ble sjøsatt 20. juni 2012 med kong Harald og dronning Sonja til stede.

Søk etter mer informasjon

NB! Søket kan ta noe tid da det letes gjennom 12 forskjellige historiske databaser.


en_GBnb_NO

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.

Verified by MonsterInsights