Vikingene feiret sin jól, og da kunne det ga nokså vilt for seg. Faktisk atskillig villere enn på våre dagers julebord.
Jul – eller jól – har man nok feiret i Norge også lenge før vikingtiden. Feiringen henger sammen med års-syklusen, og skulle markere at det igjen gikk mot lysere tider. Samtidig var det en form for kommunikasjon mellom guder og mennesker; hester, får og kyr ble blotet til gudene, mens kjøttet ble kokt i dampende gryter over åpne ildsteder og fortært inne i langhusene. Til festen hørte det naturligvis også rikelige mengder med øl, og man feiret gjerne jul i flere dager på rad.
Det skulle skåles for gudene, for Odin, Tor og Frøy og Njård – og for kongen eller høvdingen som holdt julegildet. Å avgi et Brage-løfte er et fenomen som ikke er helt ukjent fra dagens julebord heller: Å love å utføre en bragd – et løfte man kanskje angrer på dagen derpå.
De store festene foregikk nok helst i høvdingens langhus, og hans undersåtter kunne reise lange veier for å delta. Julefeiring var også en anledning til å se og bli sett. Underholdning har det nok helt sikkert også vært; skalder som fremførte sine kvad og fortellinger fra sagaene, det har vært musikk og avsynging av ramsalte viser.
Våre dagers vikinger tar det litt mer beskjedent. Men du er velkommen til julemarked på Vikingodden lørdag førstkommende (kl. 12-16). Og 10. desember (kl. 19-23) kan du oppleve et skikkelig viking julebord i Gildehallen på Midgard. Velkommen til jul med vikingene!
Illustrasjon topp: VIKINGBLOT: Kong Håkon den Gode tvinges til å blote med bøndene, selv om det er i strid med hans kristne tro. (Maleri av Peter Nicolai Arbo).
