De tre best bevarte vikingskipene i Norge er oppdaget innenfor en avstand av drøye fem mil; fra Slagendalen i nord til Klåstadkilen i sør. Ingen andre steder i verden kan konkurrere med Vestfold når det gjelder rike funn fra vikingtiden.
Av Einar Chr. Erlingsen
De to best bevarte skipene; Oseberg og Gokstad, befinner seg begge på Vikingskipshuset i Oslo. Der deler de plass med Tuneskipet fra Østfold. Dette er det minst bevarte av de norske skipene, og består nærmest bare av noen bunnplanker midtskips, sammen med roret og en stump av masten.
Tuneskipet er likevel viktig, da det var det første noenlunde bevarte vikingskipet som ble funnet (1867). Det var imidlertid ikke nok igjen til at man kunne danne seg et fullstendig bilde av hvordan et vikingskip hadde sett ut. Det kunne man først ved utgravningen av Gokstadskipet (1880). Selv om omtrent 20% av Gokstadskipet var i såpass dårlig forfatning at disse delene ikke kunne monteres under rekonstruksjonen, så var det nok igjen til at man fikk en ganske god idé om hvordan hele skipet hadde sett ut.
Flere skipstyper
Man hadde fortsatt lite kunnskap om at det hadde eksistert ulike typer vikingskip, samt at de hadde gjennomgått en utvikling over tid. Det fikk man først øynene for alvor opp for med utgravingen av Osebergskipet (1904). Det skilte seg på mange måter fra Gokstad; mastefisk og kjølsvin var spedere, fribordet var atskillig lavere, og utsmykkingen rikere. Oseberg var dessuten ca. 80 år eldre enn Gokstad; bygget i hhv. år 820 og omkring 900 e.Kr.
Så var det stille lenge på vikingfronten, inntil den unge arkeologen Arne Emil Christensen (i dag professor emeritus) startet utgravingen av Klåstadskipet i søndre Vestfold tidlig på 1970-tallet. Skipet skilte seg fra de andre to ved at det ikke var et gravskip, men resultat av et forlis rundt år 1000. Dessuten ble det snart klart at skipet også typemessig skilte seg fra de andre to. Klåstad var primært egnet til å seile, med et mannskap på bare 6 – 8 mann. Resten av plassen om bord var reservert til last. Sagaene refererer ofte til skipstypen knarr – det var altså det man sto overfor i Klåstadkilen. Skipet er i dag utstilt på Slottsfjellmuseet i Tønsberg, det eneste originalskipet utenom Vikingskipshuset i Oslo.
Olav Haraldssons skip?
Dermed er man i Vestfold så heldig stillet at man har funnet eksempler på tre ulike typer vikingskip, bygget innenfor en tidsramme på nesten 200 år. Så langt mangler vi imidlertid fremfor alt én viktig skipstype, nemlig langskipet. Det beste kjente eksempelet i dag er den danske kopien Havhingsten fra Glendalough (Skuldelev 2), som forøvrig besøkte Tønsberg i 2007. I Danmark fant man dessuten i 1997 restene (ca. 25% bevart) av det som viste seg å være verdens lengste kjente vikingskip, 37 meter langt (se også egen artikkel). Skipet er datert til cirka år 1025, og treverket er hugget i Oslofjordområdet, sannsynligvis Vestfold. Mye tyder derfor på at vi her står overfor Olav den helliges gigantskip Visund. Med 100 manns besetning har det vært et formidabelt våpen – og vil bli en formidabel utfordring dersom Oseberg Vikingarv en gang i fremtiden skulle velge å bygge en arkeologisk kopi også av dette skipet!
OSEBERGSKIPET
- Byggeår: 820
- Lengde: 21,5 meter
- Bredde: 5,2 meter
- Mannskap: 40 – 45
- Fart under seil: 10-12 knop
- Materiale: eik
- Kopi bygget av OVA 2010-2012
GOKSTADSKIPET
- Byggeår: ca. år 900
- Lengde: 23,2 meter
- Bredde: 5,2 meter
- Mannskap: 50-60
- Fart under seil: 15 knop
- Materiale: eik
- Kopi under bygging av OVA
KLÅSTADSKIPET
- Byggeår: ca. år 1000
- Lengde: 20,5 meter
- Bredde: 5,5 meter
- Mannskap: 5-7
- Fart under seil: 10-12 knop
- Materiale: eik og furu
- Kopi bygget av OVA 2016-2020
VISUND
- Byggeår: ca. 1025
- Lengde: 37 meter
- Bredde: 3,5 meter
- Mannskap: ca. 100
- Fart under seil: ?
- Materiale: vesentlig eik
