Gokstadhøvdingen var rød og hvit

Hittil har vi trodd at Gokstadhøvdingens signaturfarger var sort og gult. Rykende fersk forskning avslører imidlertid at han nok heller signaliserte sin tilstedeværelse med hvitt og rødt – og at skjoldene langs rekken antagelig var laget kun som dekorasjon.

Av Einar Chr. Erlingsen

Vikingene var glad i farger. Øverst til venstre skjoldene og Gokstadskipet slik Nicolaysen oppfattet dem. Øverst til høyre: Skjoldene fra Osebergrevlen. (Ill.: hentet fra Kim Hjardars og Vegard Vikes bok "Vikinger i krig")
Vikingene var glad i farger. Øverst til venstre skjoldene og Gokstadskipet slik Nicolaysen oppfattet dem. Øverst til høyre: Skjoldene fra Osebergrevlen. (Ill.: hentet fra Kim Hjardars og Vegard Vikes bok «Vikinger i krig»)

Opplysningene fremkommer i en nylig avlagt doktoravhandling ved Stockholms universitet. Kerstin Odebäck var doktorand, for øvrig med leder av Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune Terje Gansum som den ene av opponentene. Odebäck har samarbeidet med Kulturhistorisk Museum/Vikingskipshuset med samlingsansvarlig Jan Bill og fått adgang til originalfunnet og de foreløpig upubliserte resultatene av forskningsprosjektet ”Gokstad revitalised”.

Det er sannsynlig at vikingtidens høvdinger og konger brukte farger både på skip og seil for å signalisere sitt nærvær. Fra det danske Ladbyfunnet vet vi f.eks. at Ladbykongens farger var blått og gult, med de to øverste bordgangene på gravskipet malt i nettopp disse fargene.

Når Gokstadhøvdingens farger i snart 150 år har vært oppfattet som sort og gult, så henger det sammen med Nicolay Nicolaysens visuelle observasjoner under utgravningen i 1880. Skipet hadde fortsatt skjold og rester av skjold festet langs sidene. De fleste var svært ødelagt, men Nicolaysen tolket dem som overlappende, annethvert gult og sort. Effekten ville å så fall ha vært som en rad av ”halvmåner” og følgelig ganske spektakulær.

Siden Nicolaysens beskrivelse i 1882 har det faktisk ikke vært forsket på skjoldene før de ble undersøkt av ”Saving Oseberg laboratory” (i forbindelse med mulig flytting av skipene i Vikingskipshuset). Ved hjelp av analyser av bla. bly og jern i skjoldene er man kommet fram til den nye fargekombinasjonen. At Nicolaysen ”så” gult og sort henger høyst sannsynlig sammen med at fargene har mørknet gjennom oksidering etter mer enn 1000 år i jorden.

Skjold er sjelden vare. Mer eller mindre bevarte skjold fra vikingtid er uhyre sjeldne. Sverige har f.eks. ingen som er godt nok bevart til at det med dagens teknikker har noen hensikt å analysere dem. Litt bedre stelt er det i Danmark, men Gokstad er likevel den viktigste kilden vi har til hvordan skjoldene har vært konstruert og sett ut. Funnet inneholdt ikke færre enn 439 fragmenter av tre og 18 skjoldbuler i jern. Nicolaysen hevdet at skipet har vært utstyrt med 64 skjold, uten at dette i dag kan bekreftes. Men vi vet at skipet hadde 32 roere.

(I Osebergfunnet ble det ikke oppdaget skjold. Derimot er skjold avbildet på den såkalte Osebergrevlen – en brodert billedfortelling som utmerket kan være en illustrasjonen av gravferden. Skjoldene herfra er i fargene grått og karmosinrødt).

Skjoldflaten på Gokstadskjoldene er laget av tynne granbord som smalner av mot kanten. Mange små hull langs kanten tyder på en form for kantbeslag, men siden det ikke er funnet rester av metall antar man at disse har vært laget av lær og naglet på, eventuelt sydd på med basttau. 

Skjoldene har vært store, ca. 94 cm i diameter. I sentrum er det utspart et sirkulært hull for å gi plass til krigerens hånd, på utsiden beskyttet av en skjoldbule av jern. Det er ikke identifisert noe gripetak, men det er mulig at dette har vært laget av et annet treslag som f.eks. bøk, som er råtnet uten å etterlate seg spor.

De nye undersøkelsene har avslørt enda en ting: Hullet i skjoldene er underlig små – antagelig for små til å romme en kraftig vikinghånd. Mye tyder derfor på at skjoldene var laget kun for syns skyld, og aldri har vært ment brukt i kamp.

Skjold til Saga Gokstad. Tore Forsberg er vår avdelingsleder på byggeplassen i Sandefjord. Sammen med sine mange frivillige er han godt i gang med å produsere de 64 skjoldene som Saga Gokstad skal utstyres med. Store mengder granbord er hugget til og ligger for øyeblikket til tørking før de skal settes sammen til skjold. Og nå vet vi altså også hvordan vi skal male dem, takket være Kerstin Odebäcks avhandling.

Da vi bygget Saga Oseberg ble det produsert 32 skjold, alle ble sponset av bedrifter og privatpersoner. Og vi tror ikke at det står dårligere til i Sandefjord enn i Tønsberg. Så følg med, snart blir det anledning til å tegne seg som sponsor av et Gokstadskjold. For 10.000 kroner får man et messingbeslag med navnet sitt på skjoldet, samt gleden av å ha vært med å bidra til å gjenskape en av Norges aller største historiske skatter.

Sponsorer kan henvende seg allerede nå til: einar@fmedia.no

For mer informasjon:

https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/farger-og-figurer-i-kongshallene/

en_GBnb_NO

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.

Verified by MonsterInsights