Anastasiia Smyk kom til Norge fra Ukraina i 2011. Allerede året etter fant hun veien inn i det norske vikingmiljøet, en interesse som raskt utviklet seg til et sterkt personlig engasjement. I dag er hun en kjent og kjær skikkelse i miljøet rundt Oseberg Vikingarv, og en aktiv kraft i vikinglivet i Tønsberg og Sandefjord.
Av Elin Fylling
Gjennom årene har Anastasiia deltatt på alt fra festivaler, dugnader og seiling med Saga Oseberg til ekspedisjon med vikingskipet Saga Farmann. Samtidig har hun jobbet utrettelig med integrering av ukrainske flyktninger, både som tolk og gjennom sitt eget senter “Vi sammen – Ukrainsk møteplass i Tønsberg”.
Første møte med vikingene
– Broren min og jeg hadde akkurat begynt å interessere oss for vikingtid. Vi hadde hørt at Saga Oseberg skulle ut og seile, og at det skulle filmes. Avreisen var satt til klokka ni, så vi sto klare på brygga fem på ni. Nå vet jeg jo at «klokka ni» i vikingverden betyr at du helst skal være der minst en time før, men det visste vi ikke da.
Det regnet, og Anastasiia og broren var gjennomvåte. Vikingklærne, sydd hjemme i all hast, hadde sugd til seg vann og blitt tunge som bly. De sto der, to ungdommer i hjemmelagde antrekk fra en annen tid, med hver sin Kiwi-pose som bagasje.
– Jeg husker blikket til Høvedsmannen da han så oss. Han så rett og slett på oss som et par uteliggere som hadde forvillet seg ned på kaia og nå insisterte på å bli med og seile.
De hadde tidligere fått beskjed om at de kunne være med, men ikke meldt seg på, eller sagt ifra. De dukket bare opp. -Vi skal være med, sa Anastasiia.
-Det ble selvfølgelig full forvirring. Folk ble stressa. Dette var helt i starten av Saga Oseberg-seilingen og det var strenge rutiner, forsikringer og ansvar. Men vi fikk en sjanse, og de tok oss med.
Anastasiia sier de følte seg som de første vikingene i et nytt land. De kunne lite norsk og alt var nytt. Heldigvis var vikingene snille, og dagen etter kom de tilbake, med tørre klær, litt mer selvtillit og medlemskontingenten betalt.
En trygg hånd på dekk
På Saga Farmann har Anastasiia fått en sentral rolle, særlig i byssa. Hun sørger for at hele mannskapet har det de trenger, også i krevende situasjoner. Det handler ikke bare om mat. Det handler om trygghet, humør og fellesskap, og hun har alltid med en liten kiste med noe søtt og godt. -Det kan redde en dag med dårlig vær og lavt mot!
Første dag på seilas med Saga Farmann i 2023 ble dramatisk. En motorbåt kom i full fart inn i havna i Tønsberg, og hun ble truffet av en bom i ryggen og hodet. Selv da var alt Anastasiia tenkte på resten av mannskapet. Hun var bekymret for hvordan resten skulle klare seg uten kokken ombord. -Jeg rakk ikke å si annet enn hvor jeg hadde gjemt maten før jeg ble hentet ut. “Mat under dekk” var alt hun klarte å si.
Etter en tur på legevakten kom hun likevel tilbake, med beskjed om å ta det rolig. Hun ble behandlet som en dronning på skipet, og kunne dirigere rundt med god samvittighet.
I år skal Anastasiia, som kokk, reise med Saga Farmann på etapper gjennom de franske kanalene mot Paris. På etappene med Farmann i 2023/2024 har tankene til Anastasiia vært preget av det som skjer i Ukraina, og alt gikk litt i tåke. Nå ønsker hun å gi slipp på bekymringene, og ser frem til nye opplevelser. – I år skal jeg nyte så mye jeg kan med god samvittighet. Være meg selv og være viking.
Tusen takk til Vi Sammen
De siste årene har Anastasiia også brukt mye tid på initiativet Vi Sammen, som jobber for å skape fellesskap for ukrainske flyktninger i Norge. Sammen med Oseberg Vikingarv har hun vært med på å koble frivillige og flyktninger til vikingmiljøet. Hun forteller at hun har fått god støtte fra stiftelsen, som har blitt en arena hvor hun har funnet sine venner og seg selv.
Torsdag i forrige uke fikk Anastasiia og deltakerne i Vi Sammen en spesiell takk for all hjelpen de har bidratt med, og ikke minst for all den gode maten de har laget under dugnader. Med storfint besøk fra NAV Kongsberg ble alle naturligvis invitert med om bord på Saga Oseberg. Det ble en dag full av smil og fellesskap, selv om været ikke var helt med.
For Anastasiia handler alt hun gjør på sjøen og på land om mennesker. Med sitt varme hjerte og sin sterke tilstedeværelse har hun blitt en uvurderlig del av stiftelsen og alt Oseberg Vikingarv står for.
Dette innlegget er også tilgjengelig på English.
