Like før påske fikk vi den usigelig triste meldingen om at Finn Otto Moskvil dessverre hadde tapt kampen mot sykdommen. Vi møttes på Vikingodden bare noen uker i forvei. Det skulle vise seg å bli siste gang. Da var Finn Otto i godt humør og tilsynelatende god form og ville gjerne være med når kjøl-eika til nytt Gokstadskip skulle hugges. Det lot seg dessverre ikke gjøre, grunnet korona-restriksjonene.
Finn Otto Moskvil var den typen person som gjør mye, men som gjør lite av seg. Man behøvde sjelden å be ham om å utføre en oppgave; den så han selv – og fulgte opp. Han var et praktisk multitalent med store kunnskaper om mye, og trofast deltager på våre dugnader. Han etterså fortøyninger og øste skip og var i det hele tatt en mann det vil bli svært vanskelig å erstatte i våre rekker. Legg så til at Finn Otto var en typisk lagspiller, velsignet med utpreget godt humør og et glimt i øyet. Han hadde et vennlig ord til alle.
Derfor er savnet og sorgen stor blant oss osebergere. Men heldigvis har vi også de gode minnene, de kommer til å inngå som viktige innslag i Vestfolds nye vikinghistorie. Uten Finn Otto og andre lagspillere som ham hadde vi aldri oppnådd de resultatene som i dag kan ses på Vikingodden. Send en takknemlig tanke til Finn Otto neste gang dere går forbi der.
I dag går våre tanker imidlertid til hans Astrid og øvrige familie. Vit at vi er mange som tenker på dere og deler sorgen.
På vegne av styret i Oseberg Vikingarv
Einar Chr. Erlingsen
Knut Børge Knutsen
Bildet: Blant Finn Otto Moskvils mange oppgaver var også å ivareta de ikoniske stevnprydene fra Saga Oseberg, et verv han skjøttet med stolthet.
