Stormen Amy i begynnelsen av oktober rev med seg presenningen over beddingen med det nye Gokstadskipet. En stor ulempe for båtbyggerne, naturligvis – men samtidig ble skipets vakre linjer eksponert.
Tekst: Einar Chr. Erlingsen
Foto: Willy Fredriksen
Et vikingskip er som en vakker skulptur, det er poesi og skjønnhet i hver linje, et skaperverk. Se bare spanterekken; harmonisk og rytmisk, nesten som en bølgerekke. Alle spant er tilsynelatende like, men samtidig forskjellige. I vikingtiden eksisterte ikke byggetegninger, båtbyggeren brukte sin egen kropp som målestokk; med fot, alen og tommer, begrep som vår byggmester Jan Vogt Knutsen og hans
båtbyggere benytter den dag i dag.
Riktignok må de også benytte seg av byggetegninger, tålmodig og nøyaktig oppmålt og nedtegnet av skipsrekonstruktør ph.d. Vibeke Bischoff ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde på oppdrag fra Stiftelsen Oseberg Vikingarv. De opprinnelige båtbyggerne trengte ikke tegninger. Det gjør man derimot når man skal lage en nøyaktig kopi, basert på originalskipets vinkler og mål. Skipet som nå bygges i Tønsberg og
Sandefjord er for øvrig den første arkeologiske kopien av Gokstadskipet noensinne.
Båtbyggerne er nå i ferd med å montere 12. omfár (bordgang) av i alt 16. Flertallet av spanter er funnet og montert i skroget, men flere mangler fortsatt. Emnene er langt fra enkle å finne; der kom faktisk stormen Amy til hjelp. Tusenvis av trær gikk over ende, også mange eiketrær. Så en viktig oppgave for Jan og kollega Roger Pande Løvall ved avdelingen i Sandefjord i disse dager er å farte rundt med maler på leting etter mulige emner til spant, knær og beter. Emnet må nemlig ha vokst i ønsket fasong, å skjøte et spant ville være å bygge inn en svakhet i skroget. Og presenningen som forsvant? Den ser heldigvis ut til å være dekket av forsikringen.
