Det går bokstavelig talt så flisene fyker når unge Theodor (18) og andre frivillige i Sandefjord utforsker hemmelighetene bak skjoldene fra Gokstadskipet.
Tekst: Einar Chr. Erlingsen
Det er funnet svært få skjold fra vikingtid. Dessuten har det så langt vært lite forskning på området. Nå skjer det imidlertid spennende ting i samarbeid mellom vår avdeling i Sandefjord og Kulturhistorisk museum.
Skjoldene måtte bokstavelig talt tåle en trøkk – men hvordan var de bygget opp, og hvordan ble de holdt sammen? Mye av årsaken til manglende kunnskap ligger i det faktum at det er funnet få skjold eller rester av skjold, men med ett viktig unntak: Gokstadfunnet. Da det ble gravet ut i 1880 fant man hundrevis av fragmenter, de fleste små, men også noen større. De ble samlet i fire store kasser, og stort sett glemt inntil vår tid. Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg. Det skjer i et samarbeid mellom Kulturhistorisk Museum og Oseberg Vikingarv. Arbeidet foregår ved vår avdeling i Sandefjord, hvor tidligere avdelingsleder Tore Forsberg først tok kontakt med museet. Kontakten er nå overtatt av vår nye avdelingsleder, Roger Pande Løvall. Og den som fysisk utfører mye av arbeidet er unge Theodor Berqvam (18), som allerede har rukket å delta som frivillig i Vikingparken gjennom fire år.
«Skjoldene blir i likhet med det nye Gokstadskipet bygget etter prinsippene i vikingenes håndverk. Det blir ikke brukt sag og det blir kvalitet på håndverket,» lover Theodor før han føyer til: «Et fantastisk prosjekt!»
Langsiktig produksjon
Opprinnelig trodde man at det ble funnet rester etter 64 skjold i Gokstadskipet. Nyere undersøkelser i regi av arkeologisk konservator/overingeniør Vegard Vike ved Kulturhistorisk Museum har imidlertid avslørt at riktig antall nok er nærmere 32 – ett for hver roer. Vike har delt raust av sine kunnskaper forut for det forskningsprosjektet som nå er i gang i OVA-regi. Sammen har partene allerede nedlagt et betydelig arbeid i å analysere skjoldene og skjoldrestene fra Gokstad.
Å lage skjoldene er heller ikke gjort i en håndvending. Originalene er etter alt å dømme laget av gran. Roger Pande Løvall forteller om prosessen at man først har hugget bordene ned til 20 mm tykkelse – deretter tørkes de i 6 – 12 måneder. Så høvles de ned til 11 mm før de monteres sammen og skjæres til. Deretter begynner arbeidet med å få riktig profil på tykkelsen – den varierer nemlig over skjoldflaten – fra 5 til 9 mm.
«En rekke små hull nær kanten er etter all sannsynlighet vitner om at skjoldet har vært forsterket med et materiale, etter alt å dømme råhud. Det limer vi på for å få et par skjold til testing og utstilling. Som lim bruker vi kasein – som i motsetning til andre av datidens alternativer tåler fuktighet,» forteller Roger.
Virkelighetsnær test
Vår egenutdannete smed Kristoffer Holmvik smir skjoldbuler til de nye Gokstadskjoldene. (Dette er en beskyttelse av hånden som er festet på skjoldets utside, og med grep for hånden på innsiden). Og sist, men ikke minst: Det første skjoldet skal virkelig få kjørt seg i en dramatisk test: I «kamp». Det skjer allerede under Sandefjords årlige Kulturdøgn 6. september, når vikinger fra Borrefylkingen har lovet å ta med seg skarpslipte økser for å gå løs på et Sandefjordsskjold!
Bildene: Fra produksjonen av vikingskjold i Sandefjord. 18-årige Theodor Berqvam har fått det ærefulle oppdraget å lage de første av minst 32 som skal produseres til det nye Gokstadskipet. (Foto: Oseberg Vikingarv)
Dette innlegget er også tilgjengelig på English.
