Hele livet har Eivind Luthen fulgt sine drømmer. Først som pilegrim, så som viking. I skrivende stund (mai 2025) befinner han seg om bord på Saga Farmann, på seilas i Middelhavet.
Av Einar Chr. Erlingsen
Bare et renessansemenneske kan finne på å skape seg en karriere som pilegrim! Rik på jordisk gods er du garantert ikke å bli, derimot på opplevelser. De har Eivind høstet på stier og veier gjennom hele Europa som grunnlegger av Pilegrimfellesskapet St. Jacob.
Denne gangen er det imidlertid vikingen Eivind det mest skal handle om. Interessen startet tidlig, som elev ved Tønsberg Gymnas. I sløydsalen lå nemlig delene til Klåstadskipet til konservering, skipet som senere skulle bli kopiert i Saga Farmann.
«Da jeg senere bodde i Oslo var jeg en smule involvert i eventer rettet mot næringslivet», forteller Eivind. «Av og til leide vi to mindre vikingskip. Å ro i takt er utmerket teambuilding. Og jeg var høvedsmann!»
I flere år hadde han fulgt eventyreren Ragnar Thorseth, og da hørte at man skulle sjøsette hans Oseberg-kopi «Dronningen» var Eivind ikke sen om å dra til Bjørkedalen. Året var 1987. På tradisjonelt vis ble skipet dratt med håndmakt fra byggeplassen Jakobsgården og ut i sjøen. Det var som 17. mai, sola skinte og flaggene blafret over hele bygda.
«Time to go home»
Men det er fra hans engasjement i pilegrimssaken de fleste kjenner ham. I følgebilen ved langvandringer hadde han en flott kopi av Oseberggryta til matlaging. En kveld sammen med venner begynte han å fabulere litt: Tenk om denne gryta kunne være med på noe større – kunne bli til en kopi av
Osebergskipet?
«Da det mange år senere gikk rykter om å bygge skip i Tønsberg, tenkte jeg: Time to go home – dette vil jeg være med på. Gryta donerte jeg til Stiftelsen.
Da de første eikestokkene ble kløyvet på Vikingodden, ble jeg kjent med Knut Børge Knutsen. Vi ble enige om at prosjektet trengte noen kremmere. Pins ble produsert og solgt. Det var en tid med stor begeistring. Pinssalget gikk over all forventning, pengene rant inn. Vår første salgsdisk var en tømmerstokk – i dårlig vær sto vi under en presenning. Mye ble endret da kiosken kom på plass.
Akkurat nå (mai 2025) befinner Eivind seg om bord på Saga Farmann et sted langs den italienske rivieraen. Nok en drøm er gått i oppfyllelse:
«Jeg har alltid vært opptatt av forbindelsen mellom Norge og Bysants, og har besøkt Istanbul flere ganger. Under byggingen av Saga Farmann fikk jeg en idé om å seile skipet til Miklagard. Min armenske venn Karen Balyan hadde de rette kontaktene, han kjente professor Ufuk Koçabaş ved universitetet i Istanbul og formidlet kontakt.»
«Hvis dere seiler skipet hit skal jeg sørge for god mottagelse, havn og alt dere trenger, lovet professoren. Og visst holdt han løftet, vi fikk en strålende mottagelse sommeren 2023. Siden har eventyret bare fortsatt. Nå går jeg og koker på en idé om hva vi bør gjøre etter Saga Gokstad. Time will show!»
Eivind lever drømmen, til rors på Saga Farmann ”et sted i Middelhavet”. (Foto:
Erik Holmelin).
Dette innlegget er også tilgjengelig på English.
