Historien om Bjørn Farmann

Klåstadskipet var en knarr; en type vikingskip bygget for å frakte last og for langfart med handelsvarer. Og Bjørn Farmann var Vestfolds første kjente handelsmann. Det er etter ham Saga Farmann er oppkalt.

Av Espen Jørgensen

Bjørn Farmann var sønn av Harald Hårfagre som ifølge sagaen samlet Norge til ett rike. Han hadde en rekke sønner, deriblant Bjørn, som han utnevnte til småkonge i Vestfold. Bjørn var med andre ord en slags fylkeskonge under sin far. Som småkonge fikk Bjørn Farmann sannsynligvis en rekke administrative oppgaver, en av dem var trolig å sørge for skatteinnkreving. Dette skulle imidlertid bli en kilde til konflikt etter farens død. Bjørn nektet å gjøre det samme for den neste rikskongen, hans bror, den notoriske vikingen Eirik Blodøks. Med en bror med et slikt tilnavn, kunne det umulig gå bra, men dette skal vi komme tilbake til. Vi ser først litt på kjøpmannen Bjørn Farmann.

«Den som farer»

Historien om Bjørn Farmann er ikke akkurat rikt beskrevet, men det vi vet om ham står nedskrevet i Snorres kongesagaer. Derfor er det den vi må støtte oss til, selv om Snorre levde på 1200-tallet, altså over tre hundre år etter Bjørn Farmanns død.

Bjørn fikk tilnavnet «Farmann», som betyr «den som farer». Og grunnen til dette var at han ofte la ut på oversjøiske reiser. Målet var som regel utenlandske handelsbyer hvor han kunne utføre det han var best til, nemlig kjøp og salg. Bjørn Farmann var en dyktig handelsmann, og en av dem som la grunnlaget for Tønsbergs sterke posisjon som ledende og vital handelsby i århundrene som fulgte. Av den grunn kan man kanskje med en viss rett, hevde at Bjørn Farmann var en slags grunnlegger av Tønsberg. Kanskje ikke så rart at han i vår tid fikk et stort kjøpesenter oppkalt etter seg (Farmandstredet) nå Alti Farmandstredet.

Bjørn Farmann skal ha vært godt likt i Vestfold og Viken, det ble sagt at han var klok og sindig, egenskaper som på den tiden ikke alltid var den største styrken til konger og jarler. Bjørn Farmann skal ha foretrukket fredelig handelssamkvem med både utlendinger og innfødte, fremfor krig og plyndringstokter som mange andre konger og stormenn favoriserte. Kanskje ikke så rart at han derfor var populær blant mange av sine samtidige. Attraktive handelsvarer og klingende mynt kunne klinge vel så bra som nyslipte sverdklinger og økser. De var i hvert fall langt på vei å foretrekke for den jevne mann og kvinne.

 

En skjebnesvanger krangel

Bjørn Farmann var gift og fikk sønnen Gudrød, som i sin tur ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den Hellige. Mektige og kjente menn har altså sprunget ut av Bjørn Farmanns gener.

Uheldigvis var Bjørn Farmann bror av vikingkrigeren Eirik Blodøks. Tilnavnet signaliserer at han ikke var god å komme på kant med. Og det var akkurat det som skjedde. Omkring år 927 kom Eirik Blodøks seilende til Tønsberg med hærskip og soldater. Vel fremme forlangte han at Bjørn skulle gi ham de skatter og avgifter som kong Harald eide i Vestfold. Men Bjørn hadde alltid ført disse skattene til kongen selv, derfor nektet han å etterkomme brorens krav. Resultatet ble en voldsom krangel mellom brødrene, og Eirik måtte dra med uforrettet sak. Senere på kvelden dro Bjørn Farmann til kongsgården på Sem, som lå omtrent der hvor Jarlsberg Hovedgård og Sem kirke ligger i dag. Der spiste, drakk og hygget Bjørn seg sammen med sine menn.

Senere den natten skulle de få et skjebnesvangert besøk. Eirik og hans krigere omringet kongsgården, stakk den i brann og tvang Bjørn og hans menn ut i mørket hvor de ble møtt av blinkende sverd og økser klare til hugg. Det ble kamp, men Bjørn og hans følge var ingen match mot profesjonelle og garvede stridsmenn som levde av sverdet. Dermed ble den fredelige småkongen og handelsmannen Bjørn Farmann myrdet av sin bror Eirik Blodøks.

Eirik var ikke snauere enn at han vendte tilbake til Tønsberg i 934 og fikk drept to brødre til – Olaf og Sigrød. Tre brødre fikk han altså ryddet av veien. Olaf og Sigrød skal ifølge Snorre ligge begravet i gravhaugene på Haugar.

 

Navnet lever videre

Historien om Bjørn Farmann endte altså i tragedie; å leve i vikingtiden kunne ofte ende med ond, brå død. Folket i Viken skal ha mottatt budskapet om drapet på Bjørn med stor sorg, og Eirik Blodøks ble en svært dårlig likt mann.

Bjørn Farmann skal ifølge sagaen ha blitt hauglagt i Farmandshaugen på Sem, som kan sees den dag i dag. Men under omfattende utgravninger i 1917 og 1918 ble det ikke funnet stort som kunne underbygge disse påstandene. Men uansett, så kan det ikke betviles at haugen for overskuelig fremtid vil være tilegnet Bjørn Farmanns minne. Navnet til Bjørn Farmann lever videre i dagens Tønsberg, foruten kjøpesenteret har vi Farmandstorget med sitt Bjørn Farmann-monument, samt Farmannsveien som er en viktig inn- og utfartsåre for byen. Og ikke minst den praktfulle replikaen av Klåstadskipet, som bærer navnet Saga Farmann. At Bjørn Farmann har satt spor etter seg, hersker det liten tvil om.

 

Dette innlegget er også tilgjengelig på English.