Tekstilene hører med blant de største mysteriene fra Osebergfunnet. De forteller åpenbart en historie – men hvilken? Nå tas Kunstig Intelligens i bruk for å finne svare.
Tekst: Einar Chr. Erlingsen
Da Osebergskipet ble gravd ut i 1904 dukket det blant mye annet opp et betydelig antall broderte tekstiler, anslagsvis rundt 80. De fleste var sterkt fragmenterte og preget av å ha ligget i jorda i nærmere 1100 år. Og de falmet fort når luft kom til. Likevel var det tydelig for datidens arkeologer at tekstilene fortalte en (eller flere) historier, sannsynligvis fra ofringer og andre seremonier rundt gravferden. Fra den arabiske sendemannen Ibn Fadlans detaljerte beretning fra en vikingbegravelse ved Volga i året 922, vet vi at det kunne gå ganske så heftig for seg, med både voldtekt og menneskeofring.
Vi vet også at billedvev ble brukt til å utsmykke høvdinghaller og andre viktige steder. Det normanniske Bauyex-teppet (fra ca. 1070) antas å inngå i samme tradisjon. (Normannerne var etterkommere av skandinaver). Bayeux-teppet forteller en sammenhengende historie. Det kan også billedrevlen fra Oseberg gjøre.
Forsøk på rekonstruksjon: Tekstilkunstneren Nille Glæsel våget seg for endel år siden på å gjenskape noe av den lange billedfortellingen. Hennes fem meter lange revle viser imponerende håndverk, og henger i dag i Lofotr Vikingmuseum.
Problemet både for Glæsel og andre som har forsøkt seg på å tyde sammenhengen mellom de mange fragmentene er imidlertid deres skjøre forfatning. Man risikerer rett og slett at de går i oppløsning hvis man rører for mye på dem. Man vet heller ikke om man står overfor én eller flere bildeberetninger, ei heller om hvor mange biter som mangler i dette særdeles krevende puslespillet.
Ny teknologi: Nå er det imidlertid håp om at noen av mysteriene likevel kan bli løst. Det skjer gjennom et samarbeidsprosjekt mellom fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik, arkeologer fra Kulturhistorisk museum samt tekstilkonservatorer fra Universitetsmuseet i Bergen. Det er blitt utviklet en programvare hvor fotografier av fragmentene lastes opp. Fotoene kan fritt flyttes rundt. I følge David Gigilashvili ved NTNU i Gjøvik kan programmet også øke kontrastene i bildene for bedre å synliggjøre mønstre og farger.
Forskere fra flere land deltar i det spennende prosjektet. Datamaskinen kan ved bruk av Kunstig Intelligens foreslå hvilke biter som passer sammen. Ulempen er at KI har få tilsvarende objekter å sammenligne med. Følgelig vil menneskelig vurdering fortsatt være uerstattelig i arbeidet med å løse noen av osebergfunnets mange gåter. Vi venter i spenning på nye svar. (Kilde: Gemini.no – Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF).
