Eksperimentell arkeologi kan gi ny innsikt i gamle «sannheter». Blant Osebergfunnets mange mysterier er de såkalte «ranglene». Kanskje var de noe helt annet?
Av Einar Chr. Erlingsen
Når arkeologer finner gjenstander som nåtiden ikke kjenner den opprinnelige bruken av, havner disse ofte i kategorien «kultgjenstander». Så også med de mystiske «ranglene» fra Oseberg; smidde bøyler av jern utstyrt med ringer, kroker – og noen ganger håndtak med rester av rep.
Blant de mange interessante faginnslagene under årets vikingfestival i Tønsberg var også arkeolog Beate Krydsby Kåresens foredrag, basert på hennes masteroppgave A Functional Analysis of the Rattles and Hooks of the Viking Age (UiO 2024) (Kåresen 2024). Oppgaven tar utgangspunkt i en hypotese om at «ranglene» er noe helt annet; at de har vært benyttet som lastestropper på sleder. Stiftelsen Oseberg Vikingarv, primært representert ved vår avdelingsleder Tore Forsberg i Sandefjord, har vært blant bidragsyterne ved festing av de separate krokene og under utprøving av hypotesen ved praktisk bruk.
Grundig testing
Krydsby Kåresen har gått meget grundig til verks, og blant annet sammenlignet lignende funn fra andre deler av landet med «ranglene» fra Oseberg. Hun har også studert funnkonteksten fra Oseberg; altså i hvilke sammenhenger gjenstandene ble funnet i graven. Replikaene av to rangler ble smidd av Steven Carpenter fra Kongsberg, mens tre av krokene ble smidd av Krydsby Kåresen. Sledemiljøet rundt Rørosmartnan var viktige bidragsytere i forbindelse med forståelsen av de praktiske utfordringer knyttet til sledetransport og har bidratt til utprøvingen.
Ranglene ble også testet på en hundeslede for å undersøke om ranglen kunne sikre last under krevende forhold (bilde 5 og 6).
Tre ulike scenarier for bruk ble visualisert på en slede replika fra Oseberg:
- En viking handelsmann med sine varer på sleden .
- En mannlig vikingbegravelse med avdøde plassert på slede under et skjold.
- En kvinnelig begravelse med typisk gravgods.
Visualiseringen støttet hypotesen om at «ranglene» kunne ha fungert som lastestropper.
Et veiløst samfunn
Veier var det ikke mye av i vikingtidens samfunn. Transport av varer foregikk helst med skip sommerstid, men med vinteren åpnet nye veier seg; da gikk mye av transporten på frosne elver og sjøer. Og til det trengtes sleder.
Sleder ble sannsynligvis benyttet i sammenheng med begravelser, og en del ble gravlagt sammen med den døde (Lie and Stylegar 2023). Så ble det da også funnet fire sleder i Oseberghaugen. Også i Gokstadskipet ble det funnet en slede. Inntil nå har det vært forsket relativt lite rundt disse sledene, men dette er i ferd med å endre seg.
Nytt forskningsprosjekt
Kulturarv/Vestfold fylkeskommune har etablert et forskningsprosjekt rundt disse sledene. Dette i samarbeid med blant andre sledemiljøet på Røros og Oseberg Vikingarv. Sistnevnte skal lage replikaer av to av sledene, en fra Oseberg, en fra Gokstad. Disse vil etter alt å dømme deretter bli benyttet til å teste ut replikaer av «ranglene» ytterligere. Replikaene vil bli plassert på Midgard Vikingsenter i Borre for å gi lett adgang for videre utprøving. Også andre miljøer ønskes velkommen til å kontakte Midgard for å forske videre på ranglene som redskap til å sikre last på sleder.
«Eksperimentell arkeologi kan ikke i seg selv bevise at hypotesen er riktig. Men gjennom en mangesidig tilnærming tror jeg at vi ser en sterk indikasjon på at «rangler» og kroker faktisk har vært benyttet for å sikre last. Men mer forskning er nødvendig,» sier Beate Krydsby Kåresen.
Kilder:
Kåresen, B. K.
2024 A Functional Analysis of the Rattles and Hooks of the Viking Age. Master Thesis, Department of Archaeology, Conservation and History, University of Oslo https://www.academia.edu/123387822
Lie, R. O. and F. A. H. Stylegar:
2023 Sledene i vikingtidens Vestfold- den glemte gravskikken. Vestfoldminne 2023.:73-86. https://www.academia.edu/106257275
Dette innlegget er også tilgjengelig på English.
