Både pinlig nøyaktighet ved veven og trearbeid i miniatyr kommer godt med når deler av den fantastiske Osebergrevlen skal gjenskapes.
Av Einar Chr. Erlingsen
Blant Osebergfunnets mange arkeologiske skatter er tekstilfunnene noe av det aller ypperste – og minst studerte med tanke på hvordan de har vært vevd. Spesielt gir fragmentene av billedvev innblikk i en mystisk og mytisk verden som man knapt nok visste om den gang det rike funnet ble gravet ut i 1904. Dessverre var datidens arkeologer mest opptatt av å ta vare på og dokumentere de mange gjenstandene av tre og metall, selv om den unge vitenskapelige tegneren Sofie Krafft fra 1907 og utover gjorde en heroisk innsats med å tegne både tekstiler og gjenstander – og gjengi farger i den grad de var bevart. Kraffts tegninger er verdifulle bidrag til arbeidet med å tolke teknikker i både billedvev og de mange brikkebåndene fra funnet.
Oseberg Vikingarv har som mål ikke bare å bygge arkeologiske kopier av Vestfolds vikingskip, men også andre gjenstander funnet her, inklusive tekstiler. Vi er så heldige å være tilknyttet en rekke dyktige håndverkere på forskjellige områder. En av dem er Bente Skogsaas, som har levert en avhandling om de brikkevevde båndene fra funnet. Nylig fikk hun beskjed fra Universitetet i Oslo om at avhandlingen er akseptert av en programkomite som utgangspunkt for en disputas for dr. philos.
«For meg begynte interessen med at jeg deltok i et grunnleggende kurs i veving av brikkebånd. Det var i 2014», forteller Bente. «Da så jeg en gammel akvarell av et bånd fra Osebergfunnet, 34D, og som jeg tenkte at jeg svært gjerne ville veve.» Arbeidet endte opp i en mastergrad i tradisjonskunst.
I årene etterpå har hun møysommelig rekonstruert en rekke av brikkebåndene fra Oseberg. Nå har hun gått løs på et enda mer omfattende prosjekt: Å gjenskape billedvevfragment nr. 1 og 2 av det såkalte «Vognopptoget» – som viser en rekke kvinner og menn, hester, fugler og vogner.
Bårds gaffel til Bente. Det ble funnet en liten vevgaffel i Oseberggraven. Den har Bente testet ut etter at Bård Kjølsrød laget en nøyaktig kopi. Bård er en av Oseberg Vikingarvs fast ansatte båtbyggere.
Originalen til den delen av revlen som er vist i denne artikkelen (Vognopptoget 1 – 2) er bare 19 x 45 cm stort (pluss kantbåndene over og under). Det har krevd nærmere et halvt år innsats ved vevstolen, litt til og fra. Årsaken til tidsforbruket er at det ligger et utrolig krevende arbeid bak; med inntil 10-12 tråder pr. centimeter /derav også antall tenner på vevgaffelen (10 pr 2 cm). Trådene er håndspunnet og plantefarget, som i vikingtid. Tidsforbruket vitner også om at revlen umulig kan ha vært laget i forbindelse med gravleggingen av de to Oseberg-kvinnene, det må ha vært eldre (revlen har vært vesentlig lengre enn det Bente så langt har rekonstruert).
«Og så må jeg gi honnør til Kulturhistorisk Museum, UiO», sier Bente. «De har vært utrolig imøtekommende, har gitt meg adgang til å se både originalmaterialet og til en mengde svært høyoppløselige foto» Nå ser Bente fram til at verkstedbygget på Vikingodden skal komme på plass. «Da har jeg lyst til å fortsette arbeidet mitt der, og i full offentlighet. Det viktigste for meg er å formidle den fantastiske håndverksarven vi har gjennom Osebergfunnet.»
This post is also available in English.
