I parken ned mot vannet i Sandefjord sentrum møter du en god gjeng i alle aldre som oser av entusiasme, nysgjerrighet og iver. Her kan du kjenne lukten av ferskt treverk og høre lyden av økser som jobber. Det er vikingtidens håndverksarv som gjenskapes.
Av Tore Forsberg
Tradisjonelle håndverkere har en sterk lidenskap for sitt håndverk og ønsker å bevare kunsten for kommende generasjoner. For dem er håndverket en måte å uttrykke seg kreativt og formidle sin kultur videre til andre. Deres håndverk er ofte resultatet av årelang trening og dedikasjon, og deres største frykt er at kunnskapen skal dø ut og forsvinne sammen med sin generasjon. Tradisjonelt håndverk er en form for dans, uttrykt gjennom bevegelser av verktøy og materialer som resulterer i en kvalitetsgjenstand.
Denne magien skjer åpent tilgjengelig i det offentlige rom i sentrum av Sandefjord. Gjennom et samspill av tradisjonell håndverkkunst, forskning og frivillig innsats skal Gokstadskipet rekonstrueres så autentisk vikingtid som mulig. Det skiller det seg fra tidligere byggeprosjekter fordi vi inkluderer frivillige i byggingen i tillegg til at vi disponerer en park der alle kan komme og være med i hele prosessen. På samme måte som under byggingen av Saga Oseberg (2010-2012) blir arbeidet utført på tilnærmet autentisk måte. Med tanke på at det originale Gokstadskipet også ble bygget i nærmiljøet er dette enda større for håndverkere, forskere, kunstnere og entusiaster. Publikum får muligheten til å ta del i en unik historisk begivenhet i tillegg til å få et innblikk i hvordan tradisjonelt håndverk blir videreført til nye generasjoner. Her blir Norges viktigste kulturarv sikret gjennom forskning, læringsprosesser og dokumentasjon.
Vi skaper historie
Høsten 2020 rigget vi oss til i sjøenden av Badeparken i Sandefjord, med Park Hotell og havet som nærmeste nabo. Dette markerte starten på en rekke for- og forskningsprosjekter i samarbeid mellom tradisjonshåndverkere, forskere og frivillige. Under ledelse av Stiftelsen Oseberg Vikingarv samarbeider vi med to nasjonale ekspertgrupper innen skog og trebruk, NMBU og NIBIO i Ås. Vi får også hjelp av kulturavdelingen i Vestfold fylkeskommune med digital registrering. Dessuten er det stiftet en lokal medlemsforening kalt Gokstad Byggelag.
Vårt hovedfokus er å bevare tradisjonell håndverkskunst gjennom forskning og dokumentasjon i alle ledd. Dette inkluderer alt fra innhenting av råmaterialer (valg og hogst av trær) til lagring, bearbeiding og det ferdige produktet. Hovedmålet er ikke bare et ferdig Gokstadskip, men også formidling av kunnskap om materialutvelgelse og bearbeidelse. Dette er et inkluderingsprosjekt som rekonstruerer prosessen, noe som gir en unik verdi for forskningen.
Det er verdt å nevne at originalen av Gokstadskipet som ble funnet i Sandefjord er bekreftet å være bygget lokalt i regionen. Mest sannsynlig så har høvdingen som ble begravet med skipet selv beskrevet hvordan det skulle bygges. Dette gir prosessen vi gjenskaper enda større historisk og kulturell betydning for oss her i Sandefjord.
Forprosjektet startet i 2021
I 2022 fikk vi godkjent et kvalifiseringsprosjekt med tittelen «Kvalifiseringsprosjekt om utvikling av råvaredokumentasjon og historiske teknikker for bearbeiding av trevirke». Målet med prosjektet er å legge til rette for et større forskningsarbeid som utforsker forbindelsen mellom utvalg av råstoff og bearbeiding av trematerialer for bygging av vikingskip. Vi setter søkelys på trevirkets iboende egenskaper, som treteknologi, tømmerkvalitet, lagring og bearbeiding.
Før en 3-dagerssamling, ble tradisjonelle håndverkere fra Norge og Danmark, med fokus på middelalder- og vikingteknikker, involvert. Der delte håndverkere, forskere og frivillige kunnskap og erfaringer.
En av de som ivrer mest er en av Norges fremste formidlere innen tradisjonshåndverk, Jon Bojer Godal. Han har skrevet et stort antall bøker om alt fra bygging av tradisjonelle båter til lafting av hus og teknikker for å overleve i norsk natur. Han brenner for å formidle tradisjonshåndverk til yngre generasjoner og ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden i 2015.
De tradisjonelle kløyveteknikkene fra Norge og Danmark (vikingmuseet i Roskilde) er veldig forskjellige. Vi har et tett samarbeid med Jon og flere andre i tradisjonshåndverksmiljøer i Norge som var med på samlingen vår for å kunne utvikle felles kunnskap rundt eikekløyving. Det er verd å nevne at denne spesialiserte praksisen kun utføres i Sandefjord og Roskilde.
Når et vikingskip bygges brukes øks; sag var ikke oppfunnet på den tiden. I NRK2 sin podcast «Drivkraft» kunne Jon fortelle at båtbyggeren ikke fikk lov til å skrive navnet sitt på båten. Båten tilhørte en høyere objektivitet, det var ikke «du som person», men båten som et fellesgode som gjaldt. Et fellesgode skal ikke forkludres ved å sette navnet sitt på det. Dette er stikk motsatt av andre kunstverk. Å bringe videre tradisjonelt håndverk er å hedre de «navnløse». Det ligger så mye erfaring og kjærlighet i jobben de utførte.
Kløyving av eik
Hovedtemaet for vår første samling var kløyving av eik – hvordan dette gjøres best mulig.
Sammen beskrev vi de ulike kløyvemetodene som ble brukt tidligere, testet metodene og dokumenterte resultatene. Hensikten med forskningen vår er å finne ut hvilke kløyvemetoder som gir best utnyttelse av trevirket og den beste kvaliteten på sluttproduktet. Dette er spesielt viktig for båtbyggere, der vi ser at utbyttet av stokkene blir overraskende lite. Vi ønsker å finne ut om det er mulig å øke utbyttet ved å forbedre råstoffet og/eller kløyvemetoden.
I tillegg skal vi bidra til bedre ressurstilgang og økt naturkunnskap som skal gjøres tilgjengelig for undervisning av elever i grunnskolen, med fokus på opplæring av barn og unge voksne. På denne måten kan vi bidra til å styrke forståelsen og interessen for tradisjonelle håndverksteknikker og bærekraftig bruk av naturressurser blant kommende generasjoner. Prosjektet skal etablere en forsøksstrategi og struktur rundt håndverket som gjør at vi kan danne en kunnskapsbase rundt dette og annen tradisjonell håndverk.
Formålet med kvalifiseringsprosjektet var dermed å sammenlikne kløyving fra rot-ende (bunn), topp og side – for så å avgjøre om en av disse er bedre enn de andre. Stokker på 1 meter i diameter og lengde på 3-6 meter ble kløyvd helt ned til ferdige bordemner (1/8).
Kløyvingen kan beskrives i 5 trinn:
- Utvelgelse av trevirke i skog/mark
- Hver rotstokk deles i 2 halvkløyvinger, fordelt på bunn-, topp- og sidekløyving.
- Hver halvkløyving kløyves i kvartinger, tilfeldig fordelt på bunn-, topp- og sidekløyving.
- Hver kvarting – margen hugges bort og kløyves etter samme vurdering som over.
- Bearbeiding av skipsplanker (øksehugging) eller ny kløyving (hvis behov)
Vi dykket ned i flere begreper innen kløyving, blant annet stavkløyving. Metoden gir bordemner der flatene følger fibrene, både i lengderetning og langs margstrålene. Man kan se «speil» i overflaten på de ferdige bordene og spesielt i margstrålene på eik. Metoden brukes vanligvis i kortere bordemner for spon og staver, men også til skipsbord der det er viktig å unngå fiberbrudd.
Det er viktig at de som skal jobbe med kløyvingen er med i skogen og vurderer de aktuelle trærne. Ellers kan de gå glipp av kunnskapspotensialet som et tre på rot kan fortelle.
Lagring av trevirke
All tradisjon går ut på å kløyve rått trevirke, dermed har langtidslagring liten effekt på kløyving av eik. Når det gjelder furu bør tømmeret hugges så nært kløyvingen som mulig for å unngå tørkesprekker i endene. Dersom det må lagres bør det være maks 2-3 uker mellom hugging og kløyving.
Fukting av trevirke
Dette var i prosjektet ikke aktuelt for eikestokker. Dersom man har behov for bøyde trebord, kan fukting ha en hjelpende effekt.
Kløyving og bearbeiding
Dette inngår i den videre forskningen. Vi inviterer med oss andre fagområder innen det industrielle, som kan lære noe av det tradisjonelle vi holder på med.
Bli med å skrive historie
Nå som du har fått et lite innblikk arbeidet som skjer i Badeparken, er det viktig å ta et øyeblikk for å verdsette og feire den innsatsen som legges ned for å videreføre og gjenskape kunnskapen om vår felles kulturarv. Kunstnere, forskere og frivillige jobber sammen for å gjenskape et autentisk vikingtidshåndverk. Gjennom dette unike arbeidet holdes tradisjonene levende for kommende generasjoner. Alle er invitert med.
Prosjektet vi arbeider med er svært ambisiøst. For første gang siden vikingtiden bygger vi dette Gokstadskipet så autentisk som mulig, basert på vår nåværende kunnskap. Fagmiljøer, frivillige og folk flest inviteres til å delta, med fokus på forskning og lokalhistorie.
Skipet bygges og skal driftes i Sandefjord, og vi drar nytte av kompetansen i Tønsberg som en del av prosjektet. Men det er, og vil forbli, et Sandefjord-prosjekt, forutsatt at vi får fortsatt støtte fra kommunen og andre aktører i byen, slik at vi kan fortsette å bygge og forske.
Det er ingen tvil om at denne reisen er viktig for oss alle, og at den kan lære oss mye om oss selv og vår historie. La oss invitere familie, venner og kollegaer til å bli en del av dette unike prosjektet og la oss sammen inspireres av denne blandingen av kunst, vitenskap og historie.
Som vi står her i Badeparken, omgitt av den kreative energien og dedikasjonen til alle de involverte, minnes vi om at vi ikke bare ærer fortiden, men også bygger broer til en fremtid hvor kunnskap, lidenskap og samarbeid står i sentrum. Denne reisen er mer enn en feiring av vår historie; den er en påminnelse om viktigheten av å ta vare på og videreføre våre tradisjoner for at de skal leve videre i uendelig mange generasjoner.
Bli med på å gripe de historiske mulighetene vi har for å skape noe enestående ute av det sensasjonelle skipet vi har i byen vår.
Dette innlegget er også tilgjengelig på English.
